Ofte stilte spørsmål om opptak til politiutdanningen
På denne siden finner du svar på spørsmål mange søkere har stilt før deg.
Publisert: 07.11.2019
Dersom du ikke finner svar på det du lurer på her, kan du bruke sidene om de ulike opptakskravene.
Vi har også laget en egen side som beskriver søknadsprosessen trinn for trinn.
Les om hvordan du søker opptak
Søknadsprosess
-
Søknadsfristen er 1. mars hvert år. Det er ikke mulig å få utsatt søknadsfristen.
-
Både følgebrev, legeerklæring og politiattest er obligatorisk å sende inn for alle søkere. Dokumentene inneholder sensitive personopplysninger, og denne typen informasjon kan du ikke laste opp hos samordnaopptak.no. Du må derfor sende det inn via Digipost, til "Politihøgskolen - opptak".
-
Endelig svar på søknaden din får du i hovedopptaket den 20.juli. Du finner svar på søknaden ved å logge inn på samordnaopptak.no.
-
Nei. Søkere må selv dekke kostnader i forbindelse med opptaket. Det betyr at søker selv må betale for nødvendige legeundersøkelser, samt reise og opphold i forbindelse med opptaksprøver. Politihøgskolen verken betaler eller refunderer kostnader.
Generell studiekompetanse
-
Generell studiekompetanse kan dokumenteres på en rekke ulike måter.
-
Det er kun vitnemål og kompetansebevis som er godkjent dokumentasjon på resultater fra videregående opplæring. Du kan ikke bruke utskrift av eksamensprotokoll, utskrift fra PrivatistWeb eller halvårsvurderinger.
Det er ditt eget ansvar å sende inn riktig dokumentasjon til riktig tid.
-
Nei. Det er krav om at du må ha generell studiekompetanse senest 1. mars det året du søker opptak. Dersom du først fullfører videregående opplæring og får generell studiekompetanse til våren, altså i mai eller juni, må du vente til neste år med å søke opptak.
-
Ja, du kan søke opptak. Søkere med utdanning fra utlandet kan også tas opp til Politihøgskolen dersom de dekker alle opptakskravene - inkludert kravet om generell studiekompetanse og karakterkravet i norsk.
Du må dokumentere at utdanningen din tilsvarer generell studiekompetanse. Hvilken dokumentasjon du må sende inn avhenger av hvilket land du har tatt utdanning i.
Du kan lese om hvordan du søker, og dokumenterer utenlandsk utdanning på samordna opptak.no.
Søkere med utenlandsk utdanning må også dekke Politihøgskolens karakterkrav i norsk.
-
23/5-regelen er en alternativ måte å dokumentere at du har generell studiekompetanse.
Minimumskravene for å være en 23/5-søker er at du:
- fyller 23 år eller mer i opptaksåret
- har 5 år praksis/erfaring
- har bestått alle studiekompetansefagene
Du søker opptak på vanlig måte gjennom samordnaopptak.no. Du må sende søknad innen fristen 1. mars.
Realkompetanse
-
Realkompetanse er en unntaksordning hvor du kan få opptak til politiutdanningen selv om du ikke har generell studiekompetanse.
Du kan kun søke opptak på grunnlag av realkompetanse dersom du ikke har generell studiekompetanse.
Som realkompetansesøker må du dekke alle opptakskravene, med unntak av kravet om generell studiekompetanse.
-
Du må søke gjennom samordnaopptak.no. Muligheten til å søke åpner 1. februar, og søknadsfristen er 1. mars.
-
Du dokumenterer relevant arbeidspraksis med attest fra arbeidsgiveren din.
Attesten må inneholde:
Informasjon om start- og sluttdato (perioden du har vært ansatt), samt stillingsprosent eller antall arbeidede timer totalt. Attester bør også inneholde stillingsbeskrivelse eller informasjon om stillingsinnhold, slik at Politihøgskolen kan vurdere om praksisen din er relevant eller ikke.
Relevant utdanning dokumenteres med vitnemål, kompetansebevis eller karakterutskrift.
-
Politihøgskolen vurderer om du har nok relevant praksis på bakgrunn av den dokumentasjonen du sender inn. Det er strenge krav til hva som vurderes som relevant praksis.
Eksempler på relevante arbeidsgivere er:
Forsvaret, Sivilforsvaret, Fengselsvesenet, Brann- og redningsetaten, Tollvesenet, Politi- og lensmannsetaten, helsevesenet eller vekterfirma. Det stilles krav om at du har hatt relevant stillingstype, eller relevante oppgaver. Du kan for eksempel ha jobbet som ambulansearbeider, vernepleier, vekter, offiser, fengselsbetjent, osv.
Eksempler på utdanning som regnes med er:
Videregående, teknisk fagskole, folkehøyskole, høyere utdanning, befalsskole, Tollskolen og Fengselsskolen. Du kan få inntil to år med utdanning regnet som relevant praksis.
Annet som kan regnes med er:
Førstegangstjeneste regnes som relevant praksis. Unntaksvis vil du kunne få uttelling for kurs. Kurs må være relevant, og ha hatt en varighet på minst tre måneder.
-
Siden det er ganske strengt hva som vurderes som relevant praksis, vil veldig mange former for praksis vurderes som ikke relevant.
Noen få eksempler på praksis som ikke anses relevant er om du har jobbet som butikkmedarbeider, elektriker, snekker, kokk, servitør, guide, renholdsarbeider, lagermedarbeider, eller med salg.
-
Realkompetansesøkere rangeres på grunnlag av en helhetlig skjønnsmessig vurdering, og deltar i konkurransen om studieplass på grunnlag av den vurderingen.
Karakterkrav i norsk
-
Nei. Dersom du først blir ferdig med videregående og eksamen i norsk til våren kan du ikke søke opptak. Du må dekke karakterkravet i norsk og ha generell studiekompetanse innen 1. mars det året du søker opptak.
-
Karakterkravet vurderes ut fra karakterene dine i norsk hovedmål skriftlig. Vi vurderer gjennomsnitt av standpunkt- og eksamenskarakter i norsk hovedmål skriftlig, og gjennomsnittet må være 3 eller høyere.
Eksempel:
Dersom du har 2 i standpunkt og 3 på eksamen har du 2,5 i snitt, og dekker ikke karakterkravet i norsk. Dersom du har 2 på eksamen og 4 i standpunkt har du 3 i snitt, og dekker karakterkravet i norsk.
-
Ja. Så lenge du har tatt studiekompetansefaget norsk (393 timer) i videregående opplæring, kan du dekke karakterkravet dersom du har:
- minst 60 studiepoeng høyere utdanning med norsk som undervisningsspråk, med gjennomsnittskarakteren C eller bedre, eller
- minst 15 studiepoeng i faget norsk fra høyere utdanning, uansett karakter.
-
Nei. Karakterkravet i norsk må være dekket innen 1. mars det året du søker opptak.
Førerkort klasse B
-
Ja, det er godkjent. Vi anbefaler likevel at du har førerrett for bil med manuelt gir. Det er fordi du i andre studieår skal ut i praksis, og det er ikke sikkert praksisstedet har tilgang på bil med automatgir.
-
Nei. Kravet om førerkort innen 1. august er fastsatt i forskrift, og det kan ikke gjøres unntak. Du skal ha utrykningskjøring i andre studieår, og for at du skal kunne være med på det må du ha hatt førerkort klasse B i minst to år.
-
Dersom du har førerkort klasse B fra et annet EU eller EØS-land er det godkjent på lik linje med norsk førerkort.
Viktig: Politihøgskolen kontrollerer om søkere dekker kravet om førerkort direkte med Statens vegvesen, slik at man ikke trenger laste opp dokumentasjon på førerkort. Men, Statens vegvesen har kun informasjon om at du har førerkort dersom førerkortet ble tatt i Norge. Dersom du har førerkort fra utlandet må du altså selv dokumentere dette. Du dokumenterer det ved å laste opp bilde av førerkortet på samordnaopptak.no.
Dersom du har førerkort fra et land utenfor EU eller EØS må du ta kontakt med Statens vegvesen for å få dokumentasjon på at det er godkjent som førerkort klasse B.
-
Dersom du har tatt førerkortet i Norge trenger ikke sende inn dokumentasjon på at du har førerkort klasse B. Politihøgskolen sjekker dette direkte med Statens vegvesen.
Dersom du har tatt førerkort i utlandet må du laste opp bilde av førerkortet på samordnaopptak.no.
Statsborgerskap
-
Ja, det er godkjent. Så lenge du i Folkeregisteret er registrert med norsk statsborgerskap innen 1. mars det året du søker opptak, kan du også ha et annet statsborgerskap.
Plettfri vandel
-
Du må søke om å få politiattest, og søknaden må sendes til politiet. Du skal søke om politiattest på nett. Vi anbefaler at du søker om politiattest så raskt som mulig etter at du har søkt opptak til politiutdanningen på samordnaopptak.no.
For å søke om uttømmende og utvidet politiattest må du ha bekreftelse på gyldig formål. Du skal bruke kvitteringen på at du har søkt opptak som formålsbekreftelse når du søker om politiattest. Kvitteringen finner du i innboksen din på samordnaopptak.no. Du lagrer kvitteringen ved å ta et skjermbilde av den, og laster opp skjermbildet når du søker om politiattest.
Søk om politiattest på politiet.no
Når du søker om politiattest skal du velge kategori "Studenter" og formål "Student - Politihøgskolen".
-
Om du har fått bot, vedtatt forelegg, ubetinget eller betinget fengsel, samfunnsstraff eller andre strafferettslige reaksjoner kommer dette på politiattesten din, og du har i utgangspunktet ikke plettfri vandel. Men alle søkere vurderes individuelt, og du kan etter en konkret vurdering anses å ha plettfri vandel selv om du har merknad på politiattesten din.
Når Politihøgskolen vurderer om du har plettfri vandel selv om du har noe på politiattesten, ser vi blant annet på hva slags lovbrudd det er snakk om, om lovbruddet var alvorlig eller mindre alvorlig, ilagt straffereaksjon, og om lovbruddet skjedde langt tilbake i tid. Et eksempel på et lovbrudd som kan innebære at du likevel anses å ha plettfri vandel kan være dersom du for noen år siden har fått forelegg for å ha kjørt for fort, men ikke mistet førerkortet.
Praksis ved alvorlige lovbrudd
Politihøgskolen har en streng praksis ved vurdering av vandelskravet dersom du har begått alvorlige lovbrudd. Dette gjelder for eksempel kjøring i ruspåvirket tilstand, voldshandlinger eller narkotikaforbrytelser. Søkere med slike og andre alvorlige forhold på politiattesten vil bli vurdert konkret, men vil i de fleste tilfeller ikke oppfylle kravet om plettfri vandel.
-
Nei, du må sende inn en ny politiattest.
Politiattesten må være utstedt etter 1. februar det året du søker opptak, og den må ha formålet "Student - Politihøgskolen". Det er viktig at attesten har riktig formål, og at den er uttømmende og utvidet.
-
Når man søker om politiattest får man oppgitt ca. 2-3 ukers behandlingstid. Som regel går det likevel raskere enn dette.
Dersom du først mottar politiattest etter innsendingsfristen 20. mars må du sende den inn med en gang du mottar den. Husk at politiattest skal sendes via Digipost til "Politihøgskolen - opptak".
Dersom du sender dokumentasjon etter frist kan vi ikke garantere at den blir behandlet.
Medisinske krav
-
Du dokumenterer at du dekker de medisinske kravene ved å sende inn en fullstendig utfylt utgave av Politihøgskolens legeerklæring.
Legen du går til må ha autorisasjon til å praktisere i Norge, men det er ikke et krav at du går til din fastlege. Husk at det kan være behov for tilleggsinformasjon om helsen din dersom du har en sykdom eller diagnose. For mer informasjon, les de medisinske retningslinjene og legeerklæringen.
-
Ja, noen diagnoser gjør at du ikke kan tas opp ved Politihøgskolen.
Nedenfor kan du se en kort oversikt over noen diagnoser vi ofte får spørsmål om. Noen i oversikten er diskvalifiserende og noen gjør at vi må ha tilleggsinformasjon for å kunne vurdere om du dekker opptakskravene.
Diagnoser som er diskvalifiserende:
- Allergi med alvorlig straksreaksjon (anafylaksi)
- Diabetes type 1
- Epilepsi med anfall og/eller bruk av legemidler mot epilepsi i løpet av de siste 10 år
- Alvorlig grad av kronisk inflammatorisk tarmsykdom, som Crohns eller ulcerøs kolitt
- Total fargeblindhet (akromatopsi)
- Pågående psykisk lidelse
- Alvorlig sinnslidelse eller psykotisk lidelse som schizofreni eller bipolar affektiv lidelse
Diagnoser hvor vi trenger ekstra dokumentasjon:
- Astma
- Barneepilepsi
- Tidligere eller avdiagnostisert ADHD eller ADD
- Sykdomshistorie med psykisk lidelse som angstlidelse, depressiv lidelse eller spiseforstyrrelse
- Milde former for kronisk inflammatorisk tarmsykdom
- Milde former for leddsykdom
- Søvnapné
-
Legeerklæringen skal sendes inn via Digipost senest 20. mars, og skal ikke være eldre enn 6 måneder når du sender den inn. Dersom legeerklæringen din er fylt ut for mer enn seks måneder siden når du sender den inn, må du dra til lege for å fylle den ut på nytt.
Du må bruke Politihøgskolens egen legeerklæring. Det går fint dersom du har brukt et gammelt skjema (f.eks skjema merket "Opptak 2019", "Opptak 2020" eller "Opptak 2021"), så lenge det ikke er mer enn seks måneder siden legeerklæringen ble fylt ut.
-
Fastlegen din kan sannsynligvis gjøre de fleste av undersøkelsene som må til for å kunne fylle ut legeerklæringen din. Du bør likevel så tidlig som mulig ta kontakt med legen din for å få informasjon om hva hun kan gjøre, og hva du eventuelt må gjøre andre steder.
Det er for eksempel ikke sikkert at du kan ta den nødvendige synstesten hos din lege. Da må du dra til optiker for å få fylt ut den delen av legeerklæringen som omhandler syn.
Det er heller ikke uvanlig at du må til et annet sted for å få tatt en hørselsundersøkelse. Dette vil legen din kunne informere deg mer om.
Vi anbefaler deg å starte prosessen med å fylle ut legeerklæringen så tidlig som mulig. Husk likevel at legeerklæringen og vedleggene maksimalt kan være seks måneder gamle når du sender dem inn.
-
Legen du går til må ha autorisasjon til å praktisere i Norge. De fleste leger i utlandet har ikke slik autorisasjon. Dersom du finner en lege i utlandet med norsk autorisasjon kan hun fylle ut legeerklæringen.
-
Politihøgskolens legeerklæring er et PDF-skjema som du og legen din kan fylle ut digitalt dersom dere ønsker. Men, skjemaet skal signeres og stemples av legen til slutt og dette må gjøres på papir.
Husk at både du og legen din må signere legeerklæringen for at den skal være godkjent.
Fysiske tester
-
Poenggrensen varierer fra år til år, og vi vet ikke hva poenggrensene blir på forhånd.
Kun et utvalg søkere får innkalling til opptaksprøver. Du konkurrerer om plass ved opptaksprøvene på bakgrunn av konkurransepoengsummen du har 1. mars.
Slik foregår konkurransen om plass ved opptaksprøver
Konkurransen foregår ved at alle søkere som dekker opptakskravene og har gjennomført PC-tester rangeres etter poengsum. Så kalles et visst antall av de øverst rangerte inn. Poengsummen til den siste søkeren som kalles inn blir poenggrensen for å komme med på opptaksprøver. Vi vet derfor ikke på forhånd hva poenggrensen blir for å få innkalling til opptaksprøver.
I 2019 ble 1510 søkere kalt inn til opptaksprøver og poenggrensen for å komme med var 41,7 poeng.
I 2020 ble 810 søkere kalt inn til opptaksprøver og poenggrensen for å komme med var 48,8 poeng.
I 2021 ble 850 søkere kalt inn til opptaksprøver, og poenggrensen for å komme med var 50,6 poeng.
I 2022 ble alle søkere som dekket opptakskravene og hadde gjennomført PC-testene kalt inn til opptaksprøver, slik at det ikke var noen poenggrense for å komme med til fysiske tester.
-
Fysiske tester avholdes vanligvis i mai.
-
Dersom du konkurrerer deg til plass ved fysiske tester får du e-post med informasjon om påmelding. I e-posten vil det være en lenke til et nettsted hvor du må registrere deg, og så velge dato og klokkeslett. Nettstedet åpner på det tidspunktet som blir oppgitt i e-posten. Du kan ikke melde deg på før nettstedet åpner.
Påmelding skjer etter "førstemann til mølla"-prinsippet. Du kan kun velge mellom de tidspunktene som er tilgjengelige. Du må selv logge inn i tjenesten og melde deg på, og du kan ikke melde deg på ved å ringe eller sende e-post til oss.
-
Vi sender ut e-post med informasjon om påmelding til fysiske tester i starten/midten av mai. E-posten sendes kun til de søkerne som har konkurrert seg til plass på fysiske tester.
E-posten sendes ut på ettermiddagen etter ordinær arbeidstid, til den e-postadressen du er registrert med på samordnaopptak.no.
Dersom du ikke har konkurrert deg til plass på fysiske tester vil du få varsel om dette.
Konkurranse om plass
Kun et utvalg søkere får mulighet til å melde seg på til fysiske tester. Du konkurrerer om plass med den konkurransepoengsummen du har 1. mars.
Konkurransen foregår ved at alle søkere som dekker opptakskravene og har gjennomført PC-tester rangeres etter poengsum. Så kalles et visst antall av de øverst rangerte inn. Poengsummen til den siste søkeren som kalles inn blir poenggrensen for å komme med. Vi vet derfor ikke på forhånd hva poenggrensen blir for å få innkalling til opptaksprøver. -
Nei. Opptaksprøver må gjennomføres i den perioden vi har satt av, og de må gjennomføres ved ett av våre opptakssteder. Dersom du ikke har anledning til å gjennomføre opptaksprøvene i den perioden som satt av kan du ikke være med i opptaket.
Egnethetsvurdering
-
Gjennom egnethetsvurderingen vurderes du opp mot seks kompetanser. Disse kompetansene er:
Åpenhet og inkludering
Du viser respekt og nysgjerrighet overfor annerledeshet, og er aktivt inkluderende.
Samhandling
Du samarbeider godt med andre, viser empati og gode kommunikasjonsferdigheter.
Modenhet
Du fremstår som trygg, engasjert, tillitsskapende og viser selvkontroll i krevende situasjoner.
Handlekraft
Du er en strukturert og besluttsom person som tar ansvar, gjør selvstendige vurderinger og viser mot.
Analytisk evne
Du viser evne til læring og til å se essensen i en kompleks fremstilling. Du er reflektert og gjør rasjonelle vurderinger.
Integritet
Du evner å handle og opptre på en saklig måte, og ut fra høy etisk standard. I vurderingen av integritet inngår eventuelle opplysninger fra politiets systemer og registre.
-
Gjennomføre digitale tester og videointervju
I april må alle søkere gjennomføre tre digitale tester og et videointervju for å komme videre i opptaket til Politihøgskolen. De digitale testene består av én personlighetstest, og to tester av analytisk evne. Videointervjuet består av forhåndsdefinerte spørsmål, hvor du spiller inn dine svar. Deretter vil et utvalg søkere som dekker opptakskravene, og som har gjennomført både digitale tester og videointervju, bli innkalt til fysiske tester.
Grunnvurdering
Dersom du består de fysiske testene skal Politihøgskolens opptaksnemnd vurdere om du er egnet basert på dine resultater på digitale tester og videointervju. Denne vurderingen kalles grunnvurdering.
Dersom nemnda etter grunnvurdering vurderer at du er egnet, er du ferdig med egnethetsvurdering. Da er du funnet kvalifisert for opptak og er med i konkurransen om studieplass.
Utvidet intervju
Dersom nemnda er usikre på om du er egnet – enten basert på testresultatene dine, videointervjuet ditt, eller informasjonen om deg i politiets registre, gis du anledning til å gjennomføre et utvidet intervju.
-
Egnethetsvurdering avholdes som regel i mai og juni.
Les her for nærmere informasjon om tidsperiode for egnethetsvurdering.
-
Ja. Alle søkere må gjennomføre og bestå egnethetsvurdering det året de søker opptak.
Andre spørsmål
-
Poenggrensen varierer fra år til år, og er ikke noe Politihøgskolen fastsetter. Den bestemmes av poengsummene til søkerne.
For å få opptak til politiutdanningen må du dekke alle opptakskravene, inkludert å bestå opptaksprøvene. Dersom du gjør det er du en kvalifisert søker, og er med i konkurransen om studieplass.
Konkurranse om studieplass
Konkurransen foregår ved at alle kvalifiserte søkere rangeres etter konkurransepoengsum. Så tilbys det studieplasser fra toppen av lista og nedover frem til alle studieplassene er fylt opp. Poengsummen til den siste søkeren som får tilbud om studieplass er poenggrensen for opptak. Vi vet ikke på forhånd hva poenggrensen blir for å få tilbud om studieplass.
Dersom du har høyere poengsum enn poenggrensen får du tilbud om studieplass. Dersom du har lavere poengsum enn poenggrensen får du tilbud om å stå på venteliste.
Her kan du regne ut konkurransepoengsummen din.
Poenggrensene i 2022
Oslo: 52,8
Stavern: 51,4
Bodø: 50,0Poenggrensene i 2021
Oslo: 56,5
Stavern: 53,3
Bodø: 51,8Poenggrensene i 2020
Oslo: 55,0
Stavern: 51,7
Bodø: 49,8Poenggrensene i 2019
Oslo: 51,1
Stavern: 50,0
Bodø: 49,2 -
Fordi både 23/5-regelen og realkompetanse inneholder krav om praksiserfaring, er det veldig lett å blande disse to.
Enkelt forklart er 23/5-regelen bare en alternativ måte å dokumentere generell studiekompetanse på, mens realkompetanse er et unntak fra kravet om generell studiekompetanse.
Realkompetanse
Du kan kun søke opptak på grunnlag av realkompetanse dersom du ikke har generell studiekompetanse. Du må fylle 25 år eller mer i opptaksåret, og du må ha minimum fem år relevant praksiserfaring. Som realkompetansesøker må du også dekke alle opptakskravene, inkludert karakterkravet i norsk.
Som realkompetansesøker kan du ikke rangeres. Politihøgskolen gjør en helhetlig skjønnsmessig vurdering av søknaden din, og du konkurrerer om plass på bakgrunn av den vurderingen.
23/5-regelen
Kravene for å søke opptak etter 23/5-regelen er at man fyller 23 år eller mer i opptaksåret, har tatt alle studiekompetansefagene, og har fem års praksiserfaring. Under 23/5-regelen stilles det ikke krav om at praksisen må være relevant. Som 23/5-søker må du også dekke alle opptakskravene, inkludert karakterkravet i norsk.
Dersom du har generell studiekompetanse både etter 23/5-regelen og på annen måte regner vi ut hvilket grunnlag som er best for deg, og bruker alltid det som gir deg mest poeng.
-
Nei. Vi har verken øvre eller nedre aldersgrense, så lenge man dekker alle opptakskravene.
-
Ja, til sammen er det mulig å føre opp ti studievalg i søknaden hos samordnaopptak.no.
-
Nei. Det er ikke krav om at du må ha vært inne til førstegangstjeneste.
Førstegangstjeneste, siviltjeneste, folkehøgskole, fagskole eller 60 studiepoeng fra høyere utdanning gir alle to tilleggspoeng i opptaket. Det gis maksimalt to tilleggspoeng i denne kvoten. Det vil si at dersom du har gjennomført både førstegangstjeneste og folkehøgskole får du bare to poeng totalt.
-
Nei, det er ingen bestemte utdanninger som vil påvirke sjansen din for å få studieplass.
Men, høyere utdanning på 60 studiepoeng eller mer vil gi to tilleggspoeng i opptaket. 30 - 59 studiepoeng gir ett tilleggspoeng. Alle kvalifiserte søkere konkurrerer om studieplass på bakgrunn av konkurransepoengsum, og jo høyere poengsum du har, jo bedre stiller du i konkurransen om studieplass.
Videre kan det for din egen del være lurt å studere fag som kan gi kunnskaper eller nyttige perspektiver inn i politiutdanningen. Eksempler her kan være psykologi, sosiologi, statsvitenskap, kriminologi, idrett eller juridiske fag.
-
Ja, du kan søke opptak. Søkere med utdanning fra utlandet kan også tas opp til Politihøgskolen dersom de dekker alle opptakskravene - inkludert kravet om generell studiekompetanse og karakterkravet i norsk.
Du må dokumentere at utdanningen din tilsvarer generell studiekompetanse. Hvilken dokumentasjon du må sende inn avhenger av hvilket land du har tatt utdanning i.
Les om hvordan du søker, og dokumenterer utenlansk utdanning
Søkere med utenlandsk utdanning må også dekke Politihøgskolens karakterkrav i norsk.
Les om hvordan karakterkravet i norsk dekkes om du har utdanning fra utlandet
-
Forhåpentligvis! Dersom du dekker alle opptakskrav - inkludert å ha bestått opptaksprøvene - er du en kvalifisert søker og er med i konkurransen om studieplass.
Konkurranse om studieplass
Konkurransen foregår ved at alle kvalifiserte søkere rangeres etter konkurransepoengsum. Så tilbys det studieplasser fra toppen av lista og nedover frem til alle studieplassene er fylt opp. Poengsummen til den siste søkeren som får tilbud om studieplass er poenggrensen for opptak. Vi vet ikke på forhånd hva poenggrensen blir for å få tilbud om studieplass.
Dersom du har høyere poengsum enn poenggrensen får du tilbud om studieplass. Dersom du har lavere poengsum enn poenggrensen får du tilbud om å stå på venteliste.
-
Et lurt tips er å sende inn dokumentasjon på karakterforbedringer og tilleggspoeng så tidlig som mulig.
Dokumentasjon før opptaksprøver
Du skal konkurrere om plass ved opptaksprøver. Det gjør du basert på konkurransepoengsum. Derfor er det viktig at du sender inn all dokumentasjon du har på tilleggspoeng og karakterforbedringer slik at poengsummen din blir så høy som mulig. Dokumentasjonsfristen er 20. mars. Det betyr at du senest må ha lastet opp dokumentasjonen på samordnaopptak.no den 20. mars.
I konkurransen om plass ved opptaksprøver legger vi til grunn den poengsummen du har oppnådd innen 1. mars det året du søker opptak.
Dokumentasjon etter opptaksprøver
Dersom du blir kalt inn til opptaksprøver er du med videre i opptaket. Da kan du ettersende dokumentasjon på karakterforbedringer eller tilleggspoeng helt frem til 1. juli. I konkurransen om studieplass i hovedopptaket bruker vi den poengsummen du har dokumentert innen 1. juli det året du søker opptak.
Les om hvordan du dokumenterer karakterforbedringer og nye fag
-
Nei. Du må ha levert søknad innen søknadsfristen 1. mars. Du søker gjennom samordnaopptak.no.
-
Dersom du ikke når opp i konkurransen om studieplass i hovedopptaket, får du tilbud om å stå på venteliste. Dersom du ønsker å stå på venteliste må du takke ja til det innen fristen som står i tilbudsbrevet ditt.
Etter at svarfristen i hovedopptaket er passert vil det gjennomføres et suppleringsopptak. Det betyr at det sendes ut nye tilbud om studieplass, dersom noen takket nei til studieplass i hovedopptaket.
I det første suppleringsopptaket vil søkere som står på venteliste og får nytt tilbud, miste det gamle tilbudet sitt. Det betyr at dersom du fikk et tilbud i hovedopptaket, men får nytt tilbud i suppleringsopptaket, så mister du tilbudet fra hovedopptaket. Du må svare på det nye tilbudet innen fristen som står i tilbudsbrevet ditt.
I de neste suppleringsopptakene vil du ikke miste tidligere tilbud før du eventuelt takker ja til et nytt. Men, dersom du takker ja til det nye tilbudet, så mister du det gamle. Du kan altså ikke være registrert med mer enn ett Ja-svar hos på samordnaopptak.no.
-
Ledige studieplasser vil bli fylt opp utelukkende basert på rangering på venteliste. Det har altså ingen hensikt å møte til skolestart dersom du ikke har fått studieplass. Vi ber om at du ikke møter opp dersom du ikke har fått studieplass.
-
Det er mange stillinger i politietaten som ikke krever politiutdanning. Forskjellen er at man da blir ansatt i en såkalt "sivil stilling", og at man ikke er polititjenesteperson.
Det finnes mennesker i politiet som er jurister, psykologer, samfunnsvitere, som har utdanning innen HR, økonomi, regnskap, kommunikasjon eller ledelse - for å nevne noe. Disse har gjerne ikke "klassiske politioppgaver", men det er også flere personer med bakgrunn innen for eksempel økonomi eller IT som jobber med etterforskning av økonomisk kriminalitet eller datakriminalitet.
For informasjon om hvilken utdanningsbakgrunn eller hvilken erfaringsbakgrunn som kreves i ulike sivile stillinger i politietaten, bør du ta direkte kontakt med det distriktet eller særorganet hvor du ønsker å jobbe. Du kan også lese på stillingsannonser, hvor det beskrives hvilken bakgrunn man ser etter.
Gå til kontaktinformasjon til politidistrikt
Finner du ikke svar på det du lurer på?
-
Har du et spørsmål du ikke finner svaret på, eller du av andre grunner vil komme i kontakt kan du sende oss en e-post på opptak@phs.no, eller ringe oss på 23 19 99 00.
Du finner oss også på sosiale medier:
@politihogskolen - Instagram
Bli politi - Facebook