Opptakstall for Bachelor - politiutdanning

Søkertall og nye studenter

I tabellen under finner du antall søkere til politiutdanningen i perioden 1988 frem til 2022, samt hvor mange studenter som ble tatt opp hvert enkelt år.

Legg merke til at opptaket til politiutdanningen i 2009 ble integrert i Samordna opptak. Dette førte til at søknadsprosessen ble vesentlig endret. Søkertallene fra 2009 og fremover er derfor ikke direkte sammenlignbare med søkertallene i årene forut.

Fra 2009 og fremover inngår også førsteprioritetssøkere i tabellen over. Førsteprioritetssøkere er søkere som har ett av Politihøgskolens studiesteder rangert som sitt høyest prioriterte studieønske i søknaden hos Samordna opptak.

Kjønnsfordeling blant søkere og nye studenter

Minoritetsbakgrunn og tilhørighet

Politihøgskolen har kartlagt studentenes tilhørighet tilbake til 1993. I tabellen under kan man se antall søkere og nye studenter med minoritetsbakgrunn i perioden fra 1993 til 2014.

Politistudentenes tilhørighet og bakgrunn fra og med 2015

Fra og med 2015 innførte Politihøgskolen en anonym spørreundersøkelse blant nye studenter. Tall som omhandler studentenes minoritetsbakgrunn forut for 2015 er derfor ikke sammenlignbare med tallene fra årene etter.

Undersøkelsen gjennomføres av Politihøgskolen først og fremst med det formål å kartlegge tilfanget av variert språklig- og kulturell kompetanse. For å hensynta ulike behov er tallmaterialet splittet opp og presentert etter følgende kategorisering:

Hovedfunn og utvikling

Undersøkelsen er representativ når det gjelder svarprosent, kjønn og fordeling. Her er resultatene fra 2015 - 2018:

Her er resultatene fra 2019 - 2022:

Kort forklaring til årets resultater (2022) i figuren ovenfor:

• Studenter med innvandrerbakgrunn (kat. 1 og 3), er den gruppen som i størst grad innehar variert språklig- og kulturell kompetanse. Denne gruppen går tilbake med et halvt prosentpoeng sammenlignet med i 2021. I 2022 utgjør studenter med innvandrerbakgrunn 4,4 prosent, hvilket tilsvarer 22 studenter. 17 av disse har opprinnelse i land utenfor Norden og Nord-Vest Europa.
• Studenter som selv er født i utlandet og har én eller to norskfødte foreldre (kat. 2) utgjør 1,7 prosent av årets B1-studenter, dvs. 7 studenter. Av disse er 6 født i land utenfor Norden og Nord-Vest Europa.
• Studenter født i Norge med én utenlandsfødt forelder (kat. 4) utgjør 6,9 prosent av årets B1-studenter (tilsvarer 35 studenter). Kategori 4 er hvert år den største gruppen.
• Studenter med samisk tilhørighet utgjør 0,5 % av studentene. For hele B1-kullet tilsvarer dette 3 studenter. Ingen av dem som har besvart undersøkelsen i år har oppgitt at de tilhører en nasjonal minoritet.

Mangfold og kompetanse

Politiet skal speile befolkningssammensetningen gjennom bred rekruttering (Stortingsmelding 42, 2004-2005, Om politiets rolle og oppgaver). Politihøgskolen rekrutterer kvinner og menn fra hele landet, og har flere rekrutteringstiltak direkte rettet mot potensielle søkere med innvandringsbakgrunn.

Politihøgskolen legger særskilt vekt på viktigheten av variert språklig- og kulturell kompetanse i rekrutteringsarbeidet. Studenter med to utenlandsfødte foreldre er de man i størst grad kan anta vil ha språkkompetanse utover nordiske språk og engelsk.

Blant bachelorstudenter med innvandrerbakgrunn tatt opp i 2022 har vi følgene språkkompetanser som beherskes flytende (i tillegg til norsk, andre nordiske språk og engelsk): Arabisk, bosnisk/kroatisk/serbisk, farsi, finsk, italiensk, kurdisk, russisk, spansk, tysk og tyrkisk.

Sammenfatning

• Totalt 13,4 prosent oppgir å ha en minoritetsbakgrunn.
• 12,9 prosent har innvandringsbakgrunn.
• Blant studentene med innvandringsbakgrunn som ble tatt opp i år er kjønnsfordelingen 44 prosent kvinner og 56 prosent menn. Kvinneandelen blant studenter med innvandrerbakgrunn har de siste 5 årene variert mellom 40 og 49 prosent.